I forbindelse med at jeg var i Ukraina i påsken fikk jeg snakket med en del Ukrainere. Deriblant en aktivist som hadde vært med på opprøret helt siden det startet i November. Jeg legger ut hennes historie her - slik hun fortalte den, slik jeg husker den:
I 1959 arrangerte Khrustsjov en utstilling for å vise frem vestlige matvarer og husholdningsartikler. Enkelte folk som dro dit ble så sjokkskadet at de mistet forstanden. De hadde hele livet lært at i vesten var det masse lidelse og nesten ikke mat, og så kommer de på utstillingen og får se Pepsi, biler, klær og mange ulike merker spagetti. I sovjet hadde man ikke ulike merker spagetti. Man hadde spagetti. Du måtte stå en dag i kø for å få kjøpt det og når du kokte den ble den til gelé.
Tidene har forandret seg. Putin vet at han ikke lenger kan lyve til folk om levestandarden til folk i vesten. De kan så alt for lett sjekke slikt på internett. I stedet lyver de om andre ting som ikke er så lett å kontrollere. De sier at i vesten har man kanskje mer penger, men de har ingen sjel! De har solgt seg selv og sin integritet til markedskreftene, og nå har de enorme problemer med homofile, og fascister. Russiske medier tar enkelte ting ut av sin sammenheng og presenterer det på en måte som skal gi størst mulig sjokkeffekt. At det i europa er lov for homofile å adoptere, og at heterofile par derfor kan og vil risikere å få fratatt barna og overgitt til homser. At det i Europa finnes 53 forskjellige typer homser. At det i europa ikke lenger er lov å si "mor og far" men at det heter "forelder 1 og forelder 2" fordi vi har flere homseforeldre enn heterofile.
Folk blir moralsk opprørte og føler at de mye heller vil leve i nød enn i det moralske forfallet som hersker i Europa, og Putin lover at i Russland skal han holde gatene homsefrie.
Øst i Ukraina får man inn russiske TV-stasjoner, og mange som bor der er naturligvis livredde for et EU-medlemskap. Ellers i Ukraina er stemningen en helt annen. Vi lengter mot vest.
Da presidenten vår, Yanukovych, plutselig og uventet kansellerte en rekke avtaler med EU for å forsterke båndene til Russland var det flere som reagerte. Vi visste han var korrupt, men nå dro han landet i en retning vi ikke likte. Derfor dro vi til Maidan for å protestere. 250.000 mennesker møtte opp for å protestere. Det var en fredelig demonstrasjon. Så gikk de fleste hjem, men noen få av oss satte opp telt og ville beleire Maidan. Vi var hovedsaklig unge studenter, for det meste jenter, og noen få religiøse ledere fra kirken. Vi teltet noen dager.
Klokka fire en natt kom det lastebiler og mannskaper. Vi fikk beskjed om at vi måtte vekk, for de skulle sette opp juletreet. Vi skjønte at dette var et dårlig påskudd til å få oss bort. Plassen der juletreet skulle settes opp var tom og bilene hadde parkert der de skulle. Vi var på den andre siden av Maidan og var ikke i veien for noen.
Juletreet, slik set ser ut nå.
Det tok kanskje noen timer, og så kom det opprørspoliti. De hadde skjold, hjelmer og lange køller. Det var 1000 av dem og 400 av oss. De omringet oss, og så ble det ropt at vi måtte forlate plassen. Vi var redde, men vi var omringet, vi kunne ikke gå noe sted. Politiet presset mot oss slik at vi ble trengt sammen i midten. Det ble gjentatt at vi måtte fjerne oss fra stedet, men det var helt umulig.
Jeg sto et stykke bak og hadde folk foran meg, så jeg så ikke skikkelig, men plutselig falt de to rekkene med folk foran meg ned på bakken. Politiet hadde slått dem i hodet med køllene. Så var det min tur. Det føltes som de skulle slå i stykker skallen min. Politiet var utrolig brutale. De slo og slo. Alle fikk panikk. Noen greide å bryte ut, og vi begynte å løpe. Vi løp nedover gata, mens politiet fulgte etter oss. Jeg greide å stikke meg vekk i en sidegate, og det siste jeg så var en gutt som falt, og fem politimenn som hoppet over han og begynte å slå løs på ham mens han lå nede. Jeg var i sjokk. Ukraina er kanskje et korrupt land, men politivold er vi ikke vant med. Jeg kunne ikke tro det som skjedde. Vi var barn, vi var jenter, vi var forsvarsløse, og de slo oss nesten i hjel!
De neste dagene stirret jeg mye i veggen og bekymret meg. Noen dager senere var det en million mennesker på Maidan. Denne gangen protesterte folk mot volden som var blitt utøvd mot oss og krevde at de ansvarlige skulle bli straffet. Dette kravet lyttet ikke presidenten til. I stedet varslet han en rekke nye lover som ville gjøre det mer eller mindre umulig å protestere i det hele tatt. Dermed eskalerte protestene. Jeg hadde allerede sett hva politiet var i stand til og jeg skjønte at dette kom til å gå galt. Jeg meldte meg på førstehjelpskurs og ble frivillig hjelpepersonell.
Mens alt dette pågikk var det lite om oss på nyhetene i russisk TV. Alle som bor i øst-Ukraina får inn russisk TV og de får nyhetene sine derfra. Der fikk de vite at på Maidan var det terrorister, ekstremister og fascister. Disse tre ordene ble gjentatt og gjentatt. Mange av protestantene tilhørte ikke noe spesielt parti aller hadde noen politisk overbevisning. De ønsket seg bare et fritt Ukraina. De valgte å samle seg under det røde og svarte flagget som den ukrainske frigjøringshæren hadde brukt under 2. verdenskrig. Denne hæren hadde vært nødt til å kjempe mot både Stalin og Hitler, en kamp de naturligvis hadde tapt. Flagget stod allikevel fremdeles igjen som et symbol på kampvilje mot tyranner, for patriotisme og heltemot. Russerne døpte dette straks "Fascistflagget" og fikk dermed mange til å tro at på Maidan vrimlet det av fascister.
Selv bestemor, som bor øst i Ukraina lot seg overbevise av Russisk propaganda. Hun tror nå at jeg er fascist! Jeg har forsøkt å forklare, men bestemor står på sitt; Hun har da sett på TV. Og det de sier på TV er sant! Jeg spurte hvordan hun kunne vite at det var sant? Jo- for de sier på TV at de forteller sannheten! Jeg spurte bestemor om hun i det hele tatt vet hva en fascist er. Bestemor svarte at "Fascist betyr ond". Men bestemor er veldig gammel; - 64 år.
Utover Januar eskalerte volden. Vi holdt til i grunnetasjen i et okkupert hus. Folk kom inn med mer og mer alvorlige skader. En kom inn med armen revet av og så mange hull i brystet at han ikke kunne puste. Vi måtte tette hullene med plasthansker før vi sendte ham videre i sykebil. Han hadde blitt truffet av en granat. Det er ikke lov å bruke annet enn sjokkgranater mot protestanter, men politiet festet metallbiter til dem slik at de gjorde mer skade. Mange ble skutt i øynene med elektrosjokkvåpen og mistet synet. Men jeg husker best den første som ble drept på Maidan. Han het Nigoyan. Jeg husker når han kom inn. Vi hadde sett mye allerede, men alle la merke til det når han ble bragt inn. Folk ropte og skrek. Han var blitt skutt i brystet. Vi prøvde gjenoppliving men det var nytteløst. Nygoyan var ikke en gang Ukrainer, han var Armener. Han hadde meldt seg frivillig til å være sikkerhetsmannskap på Maidan. Han hadde rene gode trekk i ansiktet, en svært vakker mann. Han var bare 20 år gammel. Det gjorde et veldig inntrykk på oss. Alle gråt.
Grafitti på husvegg i den Ukrainske byen Lviv. Den heter "Nygoyan"
Utover februar eskalerte volden. På den verste dagen fikk vi inn over 70 mennesker som var drept av krypskyttere. Langt flere var skadet. Politiet hadde tatt strømmen så vi måtte behandle folk i mørket. Jeg så nesten ingenting, men hørte skudd rundt oss hele tiden. Noen av krypskytterne var på taket av bygningen vi selv var i. Jeg var sikker på at vi skulle dø alle sammen. Folk som kom inn hadde så store skader. Det var så mye blod. Alle klærne mine var fulle av blod.
En utbrent bil med påskriften "Når det skytes er denne siden farlig".
Så rømte presidenten vår landet. Han var ansvarlig for å ha skutt så mange protestanter at han må ha skjønt han lå tynt an. Putin fikk ham over til Russland og vi fikk satt inn en midlertidig regjering. Russiske medier fortalte at nå hadde ekstremistene, terroristene og fascistene vunnet på Maidan. Nå kom det til å strømme inn med homser og fascister og ødelegge Ukraina.
