Musikere er tradisjonelt blitt sett på som noen litt sære folk. Ofte beskrevet som overfølsomme og sarte, og ikke minst som feminine og jålete. Dette har vært en virkelighet musikere har innfunnet seg med i alle tider. De har fortryllet sine medmennesker med å spille harpe eller synge som engler, og det har ikke vært noen som forventet av dem at de skulle være like flinke til å kløyve fiendenes skaller med øks. Likeledes har aldri noen forventet at en berserker skulle spille harpe.
Så kom rockemusikken.
Plutselig ble musikken tøffere, og appellerte til helt andre instinkter i oss enn hva som hadde vært vanlig. Det ble viktigere å ha et macho image. Dette ble balansert ved at mange av musikerne anla langt hår. På denne måten kunne de kle seg macho og kult, og samtidig utstråle en del femininitet. Ingen har vel tøyd denne strikken lenger enn heavy metal-kulturen.
Ekspempel på å tøye strikken.
Det er naturligvis et bredt spekter her. Band som i veldig stor grad spiller på det feminine, band som er mer nøytrale til det hele, og så, helt i enden av skalaen, finner vi selvsagt band som kun spiller på det mannlige og macho. De prøver å fri seg fra alt som kan minne om det feminine. Temaene går stort sett i krig og vold, og musikken er hard og brutal. De omtaler gitar som "øks" og lær, røyk, flammer og nagler går igjen.
De greier da også å skremme vettet av mange med utseendet sitt. Musikerne fremstår absolutt som brutale, blodtørstige, ondskapsfulle, voldelige og krigs-elskende.
Men.
Hvor sannsynlig er det at personer hvis største interesse var krig og død, skulle sette seg ned og lære å spille et strengeinstrument? Hvorfor ikke bare gå i krigen? Du kan si at det de gjør er å formidle vold og krig gjennom musikken, men høres ikke det litt gay ut? Å prøve å formidle følelser og stemninger gjennom musikk? For det er jo essensielt det all musikk handler om, å formidle en følelse du har i deg gjennom toner, og prøve å gjenskape denne følelsen hos andre med musikk som virkemiddel. Det høres ikke uten videre veldig macho ut, og man må ha en medfødt sarthet og femininitet for å være såpass i kontakt med ens egne følelser at en klarer å formidle de stemningene og de følelsene man sitter med.
Jeg skjønner ikke at folk blir så hinsides overrasket når tøffingene står frem som homofile.
