mandag 7. november 2011

Vold

Det snakkes mye om hvilken uheldig innvirkning voldelige skytespill kan ha på unge menn. Da jeg vokste opp var den store trusselen voldelige filmer. Slikt fikk jeg ikke se. Det har blitt skrevet mye om hvor stor skade vold i media kan gi menneskene som ser på det, og av den grunn blir det satt aldersgrenser, som skal forsøke å minimere skaden det påfører sinnene til dem som lar seg selv utsettes for dette.

15 års aldersgrense settes på de fleste filmer med mye vold, men i ekstreme tilfeller med realistisk vold og tortur, så kan 18 års aldersgrense brukes.

Når man er 17 år blir man innkalt til militærtjeneste i Norge. Jeg nevner dette, fordi jeg synes det er overraskende lite fokus på det. De samme mødrene som fortviler over sine barns bruk av voldelige filmer og spill, sender begeistret sine sønner inn i hæren. Det er nå det skal bli menn av dem! Og tenk å få se sine sønn i kongens klær!
Jeg synes derfor det kan være greit å minne om hva militæret faktisk er for noe.
Militæret i Norge er et sted der man lærer å drepe andre mennesker. Man får utlevert et våpen som er laget kun med det formål å brukes på mennesker. Det er forbudt til bruk i jakt, det skal kun benyttes mot mennesker. Man blir altså innkalt til sesjon som 17-åring, men siden mange går videregående skole blir man som regel ikke innkalt til selve tjenesten før fylte 18 år. Man kan søke om å komme inn til avtjening tidligere, og kan sånn sett være inne og lære å drepe mennesker allerede ved fylte 16 år.

Opplæringen vi fikk gikk enkelt og greit ut på å drepe flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Tjenestvåpenet vi brukte da jeg var inne var AG3. Hæren har nå fått nytt tjenestevåpen, uten at det er grunn til å tro det er mindre dødelig. Min erfaring er imidlertid med AG3, så for anledningen skriver jeg om den.

En AG3 holder 20 skudd, og har en knapp man kan stille inn på S for sigelskudd eller F for flerskudd. I militæret sa vi at F'en stod for "family", noe som kanskje ikke er så langt fra sannheten tatt i betraktning hvordan de fleste kriger utkjempes i dag. Ammunisjonen er kraftig nok til å gå gjennom et tjukt tre, en bil, eller fem-seks menneskropper.

Å skyte automatild gjør det hel umulig å sikte, så vi skjøt med singelskudd. Vi lærte hvordan vi skulle skyte andre mennesker; Vi skulle aldri sikte på hjernen, eller på hjertet, men sikte midt i kroppen, i mellomgulvet. Dette vil ødelegge så mye i kroppen at mennesket vil dø i løpet av få sekunder uansett. Vi skulle alltid skyte to skudd. Det første er det drepende skuddet, men det vil ofte ta noen sekunder før døden inntreffer. Sekunder som dette mennesket kan bruke til å skyte tilbake, om du er uheldig. Derfor det andre skuddet, som vil rive vedkommende i bakken.

Under geværet er det plass til en granatkaster. Den kan skyte en granat opp til 450 meter. Den dreper alt i en radius av 5 meter, men er potensielt dødelig på opp til 200 meter.

Landminer hadde vi ikke, men vi brukte noen andre miner som tydeligvis var lovlige. De ble utløst av snubletråd. Når den gikk av ble det avfyrt 400 skudd samtidig, som meiet ned alt innenfor 200 meter i en 20 graders radius.

I tillegg kommer selvsagt håndgranater, rakettkastere og maskingevær, uten at jeg gidder gå nærmere inn på det nå.

Mange trøster seg med at militæret er et nødvendig onde, at vi jo må forsvare oss om et angrep skulle komme. Kanskje det, men det er ikke den vinklingen man blir servert i militæret. Befalet fortalte oss at det å krige var gøy. At motstanderne var "jævler". Vi lærte å lage improviserte landminer, hvor vi gravde ned et kar med bensin, og rettet et nødbluss montert i en snubletråd ned i dette karet. Når et menneske så snublet i denne tråden, ville blusset bli avfyrt ned i karet med bensin, eksplodere, og sprute brennende bensin på alle i umiddelbar nærhet slik at disse brant til døde. "Så brenner vi jævlene", som mitt befal uttrykte det.

Jeg kunne fortsatt om våpen og drapsteknikker ganske mye lenger, men jeg tror dette får holde.

Det jeg har beskrevet over er en helt vanlig militærtjeneste i Norge. Alle menn som har vært i normal militærtjeneste har lært alt dette, eller lignende ting.

Hvorfor er det slik at det å være i militæret blir sett på som bra for karakteren, gjør menn av gutter, og gir ekstra poeng for videre studier på høyskole eller universitet? Hvorfor er det så mye bedre enn dataspill og filmer? Når ble det sist utført en studie på hvilken effekt militærtjenesten har på et ungt og sårbart sinn? Militærtjenesten fokuserer tross alt 100% på å lære deg å drepe hver dag i 12 måneder.

Hvorfor er det ingen som er engstelige for alle disse mennene som er opplært til å drepe som går rundt oss i samfunnet som tikkende bomber?