Yggdrasil

Jeg leser for tiden en litt merkelig, men svært interessant bok som bærer tittelen "Gullveigarbók" som tar for seg skikkelsen Gullveig i norrøn mytologi. Gullveig var en svært ond og svært mektig kvinneskikkelse som ikke hørte til blant hverken guder eller jotner, men var et av ur-vesnene. En thur (tusse?), en slags kjempe fra den dunkle skapelsen av jorden. Hun er ikke populær blant æsene, som dreper henne hele 3 ganger i løpet av mytologien.

Det er fryktelig mye å lære i denne boka, men som den naturfetishist jeg er var det spesielt én opplysning som satte meg veldig ut: Yggdrasil er ikke en ask! Yggdrasil er sannsynligvis en barlind! Hvordan kan det ha seg? Det står jo i Edda at det er en ask!

Vel, etter hva jeg nå har lest meg til så var et gammelt ord for barlind nåle-ask, slik at det er mulig det er blitt oversatt feil en gang i tiden. Ellers er hovedproblemet at beskrivelsen av Yggdrasil ikke stemmer med en ask, men stemmer svært godt med en barlind.

* Yggdrasil var eviggrønt. Asken feller bladene, det gjør ikke barlinden.
* Det står at dyr åt av fruktene til Yggdrasil. Ask har ikke frukt. Barlinden får røde bær som har søtt og godt fruktkjøtt, selv om steinen inni er giftig.
* Ormen Nidhogg gnager på røttene til Yggdrasil og forgifter treet slik at det til slutt kommer til å dø. Ask er ikke giftig, mens barlind altså er svært giftig.
* Ordet Yggdrasil kan være satt sammen av yggja, fra igwja = barlind, og drasil fra dher = stamme.

En barlind kan også bli utrolig gammel. Visstnok oppmot 3-4000 år!

Forfatteren av boken er i midlertid mer opptatt av guder og kjemper enn trær, og lanserer like greit sin egen norrøne religion; Thursatrú. Kanskje på høy tid å la thursene komme til sin rett?

Om noen skulle føle for å få et litt friskt perspektiv på den norrøne mytologien kan boken bestilles fra forlaget: http://fallofman.eu/

Stavangerdialekt

På enkelte datingsider må man, når man fører opp personalia, skrive hvilken dialekt man har. Så må man velge et alternativ: "Kan justere dialekten når jeg flytter" eller "Jeg ønsker å holde på dialekten". Seriøst? Er det ikke vanskelig nok å finne en hyggelig person å dele livet med om man ikke skal henge seg opp i hvilken dialekt vedkommende snakker?
Hvilken dialekt er så den verste?
Stavangerdialekten, om jeg skal tro det jeg hører.

Folk fra Stavanger kalles gjerne "Siddiser" og er ekstremt upopulære utenfor Stavangers grenser. Det finnes ingen i Norges land som synes Stavangerdialekten er fin, og på Sørlandet kalles Stavangerfolk ikke en gang "Siddiser", men "Pissemaur". Dette for å understreke at det er en menneskerase som er uønsket, plagsom og stygg. En av mine beste venner hadde ingen problemer med å fortelle meg ansikt til ansikt at han ikke kan fordra Stavangerfolk. Når jeg minnet ham om at jeg er fra Stavanger nikket han ettertenksomt og sa at det var sant, men ba ikke om unnskyldning. Joda, han liker meg på tross av at jeg er fra Stavanger, han sier at det er "litt rart" at vi er gode venner på tross av dette.

To andre venner av meg stod også ved siden av meg en gang og snakket om hvor mye de hatet Stavangerfolk. Da jeg kremtet og nevnte at jeg var fra Stavanger, stoppet de å snakke, mønstret meg med øynene noen sekunder, og fortsatte å snakke igjen som om ingenting var hendt.
Vennene mine er ikke en gang spesielt hatefulle personer. Tvert i mot er de nesten overdrevent kjærlige og inkluderende, og har svært lite fordommer mot andre mennesker og kulturer. Unntaket er altså Stavangerfolk. Dem er det politisk korrekt og moralsk legitimt å forakte.

En venninne av meg la ut om hvor fantastisk grusom Stavangerdialekten var, og igjen følte jeg meg litt beklemt og såret og minnet om at jeg jo var fra Stavanger. Hun svarte da at joda, det var jeg, men min dialekt var så avslepen at det var greit. Mer sunnmørsk enn stavangersk, mente hun (løgn og forbannet dikt). Jeg var ikke helt fornøyd med dette svaret, jeg spurte om hun syntes det var greit å fortelle en mørkhudet mann at du hater negere, og så forklare ham at "men det går greit med deg, for du er så sånn utvannet mulatt", eller lignende? Nei, det mente hun var en helt urimelig sammenligning. For en svart mann kan jo ikke noe for at han er født svart, mens jeg bare kan forandre dialekten min hvis jeg vil...

"Bare forandre dialekten". Som om hun hadde konvertert til å snakke sognamål om det ble forventet av henne. Under slike forhold blir jeg ganske irritert på meg selv over at dialekten min er såpass avslipt som den er. Trøsten er at jeg må være en helt utrolig sjarmerende og elskbar person når folk kan like meg og være venner med meg på tross av at jeg er født i Stavanger.