lørdag 5. februar 2011

Stavangerdialekt

På enkelte datingsider må man, når man fører opp personalia, skrive hvilken dialekt man har. Så må man velge et alternativ: "Kan justere dialekten når jeg flytter" eller "Jeg ønsker å holde på dialekten". Seriøst? Er det ikke vanskelig nok å finne en hyggelig person å dele livet med om man ikke skal henge seg opp i hvilken dialekt vedkommende snakker?
Hvilken dialekt er så den verste?
Stavangerdialekten, om jeg skal tro det jeg hører.

Folk fra Stavanger kalles gjerne "Siddiser" og er ekstremt upopulære utenfor Stavangers grenser. Det finnes ingen i Norges land som synes Stavangerdialekten er fin, og på Sørlandet kalles Stavangerfolk ikke en gang "Siddiser", men "Pissemaur". Dette for å understreke at det er en menneskerase som er uønsket, plagsom og stygg. En av mine beste venner hadde ingen problemer med å fortelle meg ansikt til ansikt at han ikke kan fordra Stavangerfolk. Når jeg minnet ham om at jeg er fra Stavanger nikket han ettertenksomt og sa at det var sant, men ba ikke om unnskyldning. Joda, han liker meg på tross av at jeg er fra Stavanger, han sier at det er "litt rart" at vi er gode venner på tross av dette.

To andre venner av meg stod også ved siden av meg en gang og snakket om hvor mye de hatet Stavangerfolk. Da jeg kremtet og nevnte at jeg var fra Stavanger, stoppet de å snakke, mønstret meg med øynene noen sekunder, og fortsatte å snakke igjen som om ingenting var hendt.
Vennene mine er ikke en gang spesielt hatefulle personer. Tvert i mot er de nesten overdrevent kjærlige og inkluderende, og har svært lite fordommer mot andre mennesker og kulturer. Unntaket er altså Stavangerfolk. Dem er det politisk korrekt og moralsk legitimt å forakte.

En venninne av meg la ut om hvor fantastisk grusom Stavangerdialekten var, og igjen følte jeg meg litt beklemt og såret og minnet om at jeg jo var fra Stavanger. Hun svarte da at joda, det var jeg, men min dialekt var så avslepen at det var greit. Mer sunnmørsk enn stavangersk, mente hun (løgn og forbannet dikt). Jeg var ikke helt fornøyd med dette svaret, jeg spurte om hun syntes det var greit å fortelle en mørkhudet mann at du hater negere, og så forklare ham at "men det går greit med deg, for du er så sånn utvannet mulatt", eller lignende? Nei, det mente hun var en helt urimelig sammenligning. For en svart mann kan jo ikke noe for at han er født svart, mens jeg bare kan forandre dialekten min hvis jeg vil...

"Bare forandre dialekten". Som om hun hadde konvertert til å snakke sognamål om det ble forventet av henne. Under slike forhold blir jeg ganske irritert på meg selv over at dialekten min er såpass avslipt som den er. Trøsten er at jeg må være en helt utrolig sjarmerende og elskbar person når folk kan like meg og være venner med meg på tross av at jeg er født i Stavanger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar