Det er fryktelig mye å lære i denne boka, men som den naturfetishist jeg er var det spesielt én opplysning som satte meg veldig ut: Yggdrasil er ikke en ask! Yggdrasil er sannsynligvis en barlind! Hvordan kan det ha seg? Det står jo i Edda at det er en ask!
Vel, etter hva jeg nå har lest meg til så var et gammelt ord for barlind nåle-ask, slik at det er mulig det er blitt oversatt feil en gang i tiden. Ellers er hovedproblemet at beskrivelsen av Yggdrasil ikke stemmer med en ask, men stemmer svært godt med en barlind.
* Yggdrasil var eviggrønt. Asken feller bladene, det gjør ikke barlinden.
* Det står at dyr åt av fruktene til Yggdrasil. Ask har ikke frukt. Barlinden får røde bær som har søtt og godt fruktkjøtt, selv om steinen inni er giftig.
* Ormen Nidhogg gnager på røttene til Yggdrasil og forgifter treet slik at det til slutt kommer til å dø. Ask er ikke giftig, mens barlind altså er svært giftig.
* Ordet Yggdrasil kan være satt sammen av yggja, fra igwja = barlind, og drasil fra dher = stamme.
En barlind kan også bli utrolig gammel. Visstnok oppmot 3-4000 år!
Forfatteren av boken er i midlertid mer opptatt av guder og kjemper enn trær, og lanserer like greit sin egen norrøne religion; Thursatrú. Kanskje på høy tid å la thursene komme til sin rett?
Om noen skulle føle for å få et litt friskt perspektiv på den norrøne mytologien kan boken bestilles fra forlaget: http://fallofman.eu/
Det er bra å lese at du liker boka! Og takk for å snakke om den!
SvarSlettVeldig interessant
SvarSlett