Oppskrift på Mjød

Jeg har skrevet om mjød på denne bloggen før, men oppdagde at det innlegget bare skapte flere spørsmål, så jeg skal prøve å skrive en mer detaljert og ordentlig oppskrift nå.

Først:

1: Mjød er IKKE øl. Mjød er gjæret honning og kan best sammenlignes med en tørr hvitvin.

2: Siden mjød ikke er øl, skal det heller ikke ha kullsyre eller skumtopp. Vikingene brygget øl til hverdags og mjød til spesielle anledninger. Mjød brygges som sagt på honning, og skal IKKE brygges på malt. Humle er ikke nødvendig.

Sånn, da er jeg ferdig med å oppklare de vanlige misforståelsene, og kan gå over på selve oppskriften.

Mjød er som nevnt hovedsaklig gjæret honning, men det som gjør mjød til mjød, og ikke bare honningvin, er krydderet du smaksetter med. Her kan du bruke nesten hva som helst egentlig. I middelalderen gikk det mye i nellik, kardemomme, koriander, muskat, osv. Tidligere ble det brukt pors, ryllik, einer, mjødurt og alt mulig annet som luktet godt man fant i naturen.

Følgende oppskrift er basert på at jeg prøver å få mjøden min til å smake av sommer og skog. Jeg bruker mye lokale urter og prøver å få en friskhet i mjøden min. Samtidig er jeg en mann som liker at ting er enkelt. Jeg kjøper vinsett på Europris til 20 kroner. Det inneholder gjær, gjærnæring, svovling, enzymer, gjærstopp og vinklaring. Gjør alt utrolig mye enklere. Anbefales!

OPPSKRIFTEN:
10 kg honning (eventuelt 5 kg honning og 3-4 kg sukker)
15 liter vann
1,5 liter eplemost
1 liter sterkt avkok av mjødurt
andre urter (f.eks ryllik og pors)

Fremgangsmåte:
Kok honningen i vannet. Når det begynner å koke vil hvitt skum legge seg på toppen. Dette er stort sett voks og kan med fordel fjernes for mindre bunnfall i vinballongen senere. Etter at det har småkokt i 5-10 minutter helles det over på vinballong. Du har kanskje ikke en 15 liters gryte, så dette kan gjerne gjøres i flere omganger. La dette kjøles ned til romtemperatur. Gjør klar gjæren etter oppskrift på pakken og hell den oppi vinballongen. Rist godt.

De neste 48 timene kan være sølete. Gjæren de selger på Europris er kraftig og hurtigvirkende, og etter 12 timer vil det normalt begynne å gjære noe voldsomt. Har du hatt oppi alt sukkeret og honningen samtidig slik at væsken er litt tykk vil det fort skumme over og du får gulvet fullt av tykk og klebrig honning. Et triks er derfor å bare blande ut halvparten av sukkeret og honningen, og ha resten i etter at det har gjæret en stund. Selv lar jeg dunken stå i badekaret for alle tilfellers skyld.

Etter 48 timer er den verste gjæringen normalt over. Vask badekaret og dunken dersom det er blitt søl. Nå kan du ta med dunken til et mindre generende sted. Gjæren jobber best i temperaturer rundt 20 grader, så ingen poeng i å gjemme den i en mørk og kald kjeller.

Nå kan du tilsette smak. Hell eplemosten i dunken. Kok opp mjødurt (blomstene) til du har en mørk brun-gul væske. Det lukter sannsynligvis kraftig, men det skal gi smak til 20 liter mjød, så den må ha litt krutt.
Du kan også smake til med andre urter. Nellik og muskat er godt, men må brukes forsiktig for at det ikke skal ende opp med å smake pepperkaker. Ryllik og pors kan forsøkes, men vær varsom med mengdene. Nå er det også en idé å tilsette enzymene i vinsettet ditt, som gir mer smak fra urtene og honningen.

Så skal mjøden stå og gjære ferdig. Dette tar ca 2-3 uker. Mjøden bør få stå i fred og godgjøre seg på dunken i en måned etter ferdig gjæring. Gjerne lenger om du har tålmodighet (det har ikke jeg). Når vinen har stått lenge nok kan du tilsette gjærstopp (dreper gjæren og konserverer vinen) samt vinklaring. Bunnfallet vil nå raskt danne seg og mjøden blir klar og gjennomsiktig. Likevel lurt å vente minst 24 timer før du begynner å tappe. Etter 24 timer, tapp mjøden over på en annen dunk mens du passer på å ikke røre opp noe bunnfall. Nå kan du smake og kjenne etter om mjøden er søt nok. Mjød skal være litt søt, men hvor søt kommer an på smak og behag. Noen ganger vil gjæren ha gjæret opp alt sukkeret, og da vil det være nødvendig å sukre litt i etterkant. Dette gjøres nå.

Når sukker er tilsatt lar du mjøden stå enda 24 timer slik at eventuelt siste rest har samlet seg på bunnen. Så kan du tappe den på flasker. Mjøden er nå i prinsippet drikkeklar, men den vinner mye på å modnes. Dersom du synes mjødurten er for fremtredende i smaken, frykt ikke. Denne, og de andre smakene du har tilsatt, vil stabilisere seg og bli rundere og mer harmoniske etter noen måneders lagring. Selv lar jeg mjøden stå minimum 2 uker på flaske, men jeg merker en stor forskjell etter bare to måneder ekstra. Noen mener den fortsetter å utvikle seg i både to og tre år, men så lenge har jeg aldri hatt tålmodighet til å oppbevare mjød.

Lykke til og god fornøyelse!

Frankrike. 1

Franskmenn er fisefine, arrogante, overlegne, hovne og blaserte. Det er noe alle vet og alltid har visst. Dessuten er de romantiske, og romatikk er synonymt med homofili, så hvis du er fransk, eller kan fransk, er du sannsynligvis homo.
Dette er i alle fall det jeg har hørt helt fra jeg var liten, men siden jeg er bitter og sta kunne jeg ikke godta disse sannhetene sånn uten videre. Hvorfor har vi disse holdningene om franskmenn?
Svaret er dessverre film og TV. De aller fleste filmene og TV-seriene vi får til norge er engelske eller amerikanske, og for disse landene er Frankrike som Sverige for oss. -Med andre ord et land de elsker å hate. Dermed er alle franskmenn som dukker opp i disse seriene og filmene jålete, fjollete og homofile og ikke minst sykt arrogante. Uspiselige.

Hvordan er det så med virkeligheten? Mange mennesker kommer tilbake fra Frankrike og sier at jo, det stemmer, de er skikkelig arrogante! Dette mistenker jeg å ha sammenheng med at man ser det man vil se. På 50-tallet så nordmenn veldig opp til amerikanere, og de som dro til USA kom tilbake og fortalte at i amerika var alt fantastisk. Nå ser vi ned på amerikanere, og de som drar dit kommer tilbake og forteller om hvor dumme og feite amerikanere er. Mistenker vi at noe er på en bestemt måte, leter vi etter bevis for at det er slik. Jeg dro med en kamerat til frankrike og tok inn på hotell. Resepsjonisten smilte og sa "voilá" i det hun gav oss nøkkelen. Dette tolket min kamerat som pur arroganse, for han trodde "voilá" betydde "applaus eller noe sånt, gjør det ikke det da?".

Nordmenn er som kjent verdensmestere i alt. Vi kommer fra verdens rikeste og mest demokratiske land, og vi er vant med at når vi besøker et annet land, så ser innbyggerne på oss med samme nesegruse beundring som vi så på amerikanerne med på 50-tallet. I Frankrike høster man ikke nesegrus beundring, og dette tolker vi som arroganse.
Frankrike er et samfunn tuftet på opplysningstidens idealer. Tanken var at en kunnskapsrik borger ville gjøre opplyste og fornuftige valg og at utdannelse derfor måtte være grunnsteinen i demokratiet. Utdanningssystemet i Frankrike er derfor svært godt, og i motsetning til Norge betaler de sine lærere anstendig. Elevene læres opp til kritisk tenkning, dialog og debatt. Filosofi er et obligatorisk fag på ungdomsskolen!

Det er klart, at når du er opplært til høflig dialog, -å spørre heller enn å anta, -å debattere heller enn å krangle, -å tenke kritisk heller enn å godta... da blir du litt oppgitt når du møter en eplekjekk nordmann som bare tropper opp og tror han er verdensmester fordi han er fra norge. Kanskje vanker det et himlende blikk og et oppgitt sukk. Det er fortjent.
Still franskmenn spørsmål og vis at du er interessert, og de vil være verdens mest gjestmilde mennesker.


Det at fransk skal være så romantisk er ellers litt pussig. Napoleon skrev sine kjærlighetsbrev på kjærlighetens språk - italiensk.

Maikatt

I mai månad

sit ein katt på kvart jorde og kvar eng

kikar på graset spire

smiler med augo

Japansk ordtak

Jeg fant dette ordtaket, eller visdomsordet eller hva det er, skriblet ned på en lapp i en eske i kjelleren. Jeg tenkte det var for bra til å bare ligge i en eske. Ikke finner jeg det på internett heller, så da skriver jeg det her i bloggen så ikke bare skrukketrollene i kjelleren kan ha glede av det:

Våg å se og høre,
våg å føle det du føler,
våg å be om det du trenger
og våg å ta i mot med takk det andre gir.

Forsvar for det middelmådige

Gjennom bøker, aviser og andre formaninger blir man stadig advart mot det middelmådige. I skoleverket, industrien, kunsten og service-næringen er man livredd for å være, eller gjøre, noe middelmådig. Det er kanskje ikke så rart, -de fleste ønsker vel best mulig resultat, samme hva det er snakk om. Det som derimot er litt rart er at det virker som det er bedre å gjøre noe dårlig enn å gjøre det middelmådig! Noe som er dårlig kan tross alt være "så dårlig at det er bra" eller i det minste fungere som et dårlig eksempel, til skrekk og advarsel.

Det middelmådige, derimot, er ganske enkelt helt uinteressant. Ikke bra nok til å fenge, og ikke dårlig nok til til å være interessant. Er det slik? Må det middelmådige unngås for en hver pris?

Det er jo ikke bare vi mennesker som er middelmådige. Naturen kan også være det. Der jeg vokste opp var landskapet ganske enkelt middelmådig. Jeg vokste opp på Sunnmøre, så det var sunnmørsalper og dramatiske fjorder over alt. -Unntatt der jeg bodde. Der jeg bodde var det myrete, mørkt og trist. Den høyeste toppen ruvet ikke høyere enn 240 meter over havet, og fjellene var frie for dramatiske stup og fosser. Skogen var mager, der den vokste i myrete jord på skyggesiden av fjellet. Det var aldri noen som fant på å gå tur i dette området. Det var jo så uendelig mange andre og bedre turalternativer som var mer interessante og flottere. 

Jeg lærte meg imidlertid å sette pris på landskapet likevel. Det var ingenting overdådig ved det, men det var traust og trygt i all sin uinteressanthet. Uinteressant? Slett ikke! Det var bare ikke så umiddelbart imponerende slik en høy tinde eller en dramatisk fjord er. Landskapet bar på mange hemmeligheter og flotte opplevelser, men de krevde tålmodighet å finne, og litt tilvenning å sette pris på. 

Trendene for hva som blir sett på som bra forandrer seg. Det som er en mega-hit det ene året er stygt og avskydd det neste. Det middelmådige holder seg mer stabilt. Det er middelmådig uavhengig av mote, ideologier og politiske vindretninger. Jeg opplever det middelmådige som mer varig, mer solid. Det middelmådige består uforandret, mens det som er "bra" hele tiden må rives ned og bygges opp på nytt fordi det man trodde var best viste seg å være skikkelig dårlig, egentlig.

Tenk på dette neste gang du faller for en deilig dame eller mann. -Gå for en middelmådig variant av arten i stedet for.

Eikenøtter

Da jeg flyttet til sørlandet i 2003 var det et spesielt rikt eikenøtt-år. Det var enorme mengder eikenøtter over alt. Noen steder lå de som et brunt teppe over veien. Jeg ble fascinert. De så jo så gode ut også! Gyllenbrune, store. Jeg åpnet en og så det lysegule saftige nøttekjøttet. Jeg fikk vann i munnen. Klart jeg ikke greide holde meg. Nøtta måtte smakes på. Det smakte grusomt.

Her kunne historien ha sluttet, men jeg klarer jo aldri å la noe ligge. Jeg leste meg opp på eikenøtter, og fant ut at eikenøtter er ekstremt rike på taniner. Taniner finnes det mye av i eik generelt, og det er derfor vin lagres på eikefat. Taninene gir en ekstra god smak, men dette er i svært små mengder. Tanininnholdet i eikenøtter er svært høyt, og gjør nøtten nesten uspiselig. Skulle du likevel klare å svelge ned flere, er det gode sjanser for hodepine og etter hvert nyresvikt. 

Jeg var så skuffet! Er eikenøtter farlige!? De som så så gode ut! Selvsagt kunne jeg ikke slå meg til ro med dette heller. Det måtte da finnes en måte å gjøre dem spiselige på? Klart det var. Taniner er vannløselige, så om du legger nøttene i varmt vann forsvinner syren ut. Mitt første forsøk gikk dårlig. Jeg var ikke smartere enn at jeg prøvde å koke nøttene. Taninene fordampet og fylte hele kjøkkenet med giftgass som jeg selvsagt pustet inn. Jeg ble derfor kvalm og mistet lysten på nøttene. 

Ett år senere og ett år klokere prøvde jeg på nytt. Da la jeg ganske enkelt nøttene i et kar med lunkent vann. Syren trakk raskt ut av nøttene og farget vannet mørkeblått (Taniner var en viktig bestanddel av blekk i gamle dager). Jeg gav dem 4-5 bad helt til de ikke farget av mere. Lot dem ligge over natten i det siste badet for å være sikker. 

Så hvordan smakte så eikenøttene? Ingen verdens ting. Uten tanin var de bare smakløse og litt seige å tygge. Jeg prøvde med litt salt på uten større suksess. Dette er blir nok ingen delikatesse med det første, men det er jo mulig det er mulig å blande dem i annen mat? Eikenøtter er rike på proteiner, så det er helt grei nødproviant. Når zombieapokalypsen kommer og du ikke lenger har mat i huset, - til og med tuben med tannkrem er oppspist - da ser jeg for meg at eikenøtter vil være helt topp.

Jeg drømmer.

Jeg drømte i natt at en person kom til meg og beklagde seg litt for noe vedkommende ikke hadde fått summet seg til å gjøre ennå. Denne gesten gledet meg, og da jeg våknet merket jeg at jeg var blitt mer glad i denne personen. Jeg syntes det var så realt gjort. 

Men dette var jo bare en drøm, og det personen gjorde eller ikke gjorde var jo bare hjerneknull som foregikk i mitt bedøvede og søvnige sinn? Dette vet jeg godt, men likevel merker jeg at jeg ikke klarer å riste av meg følelsen av at denne personen har gjort noe realt og hyggelig mot meg. 

Dette er kanskje litt teit, men i det minste drømmer jeg om venner som gjør kjekke ting og blir gladere i dem, i stedet for å, tja... drømme om venner som gjør dumme og slemme ting og begynne å hate dem?

Ateist avslører: Religion er overtro

Morten Monrad Pedersen, som jobber som IT-tekniker, har skrevet en religionskritisk bok der han avslører at religion er overtro, bygger på antagelser som ikke er etterprøvbare, og fører til at folk foretar irrasjonelle handlinger. Dessuten fører religion til konflikter!

Stopp pressen!

Han utdyper: - Grundlaget for et velfungerende demokrati er borgere, der kan tage rationelt stilling til samfundets problemstillinger. Men tro undergraver demokrati, når den vinder over rationalitet. 
Han har uhørt høye tanker om menneskeheten dersom han tror at mennesker vil erstatte religion med rasjonalitet. Det var rasjonalitet og ikke overtro som stod bak da vi steriliserte tatere her i landet. Jeg mener ikke at religion er noe bedre, men å tro at konflikter og urettferdighet vil minske om man fjernet religion er naivt.

Provokasjon

Jeg traff en kvinne i 40-åra forleden. Husker ikke helt hvorfor, men vi begynte å snakke om kunst. Hun likte ikke abstrakt kunst forklarte hun. Det er jo en smakssak, og ikke noe jeg skal henge meg opp i, men hun hisset seg likevel opp mens hun forklarte: Abstrakt kunst er nemlig ikke fint. Det er bare tilfeldige farger! En 3-åring kunne malt det! Det er ikke vanskelig å male abstrakt kunst! Og hun visste hva hun snakket om, for hun hadde en sønn som gikk på kunstakademiet, og han likte ikke abstrakt kunst han heller!

Jeg sa at kunst jo handler om å formidle følelser, og dersom man kan formidle følelser gjennom abstrakte former og farger, hvorfor ikke? Jeg påpekte at om du maler en blomst helt naturtro så er ikke det nødvendigvis kunst, det sier ikke deg noe om hvem du er eller hvor du skal med livet ditt, du bare viser at du kan male en blomst fotorealistisk. Det er ikke kunst, det er bare dyktig håndverk?

Hun så på meg i fem sekunder og sa: "Sier du dette kun for å provosere meg?!"