Gamle mennesker kan virke litt rare. De oppfører seg ganske annerledes enn unge mennesker. Det er vel ikke så rart. De har 80+ år med erfaring bak seg, og det har vel litt å si for hvordan man ser verden. Gamle mennesker blir ofte forbundet med den milde, snille og tålmodige besteforelder-typen. Mange er jo også slik. Det er lett å tenke at livserfaring gjør en mildere og rundere i kantene.
Men det finnes også en annen type gamlinger, en type man ikke hører så ofte om: Det er de sinte gamlingene. De som irriterer seg over unger som leker, som er mistroiske til ekspeditører i butikker, som tror alle unge er kjeltringer og som generelt er uhøflige, tverre, grinete og bitre. Hvordan blir det slik? Hvordan kan gamlinger utvikle seg i så ulik retning? Det er liksom ikke noe midt i mellom. Gamlinger blir enten verdens snilleste eller sure som sitroner.
Jeg har en teori! Det er en kjent sak at hjernen forfaller når man eldes. Er det mulig at dette forfallet kan minne bittelitt om å være full? For når folk er fulle blir også de fleste glade, tålmodige, snille og milde. Men så finnes det en liten gruppe mennesker som reagerer dårlig på alkohol, som blir oppfarende, aggressive, sinte, tverre og bitre. Kanskje er det den samme typen mennesker som blir sure som gamle?
Er det å være gammel egentlig som å gå rundt smådrita hele dagen?
Er denne bestemoren snill eller bare drita?
nemlig!
SvarSlett