Maikatt

I mai månad

sit ein katt på kvart jorde og kvar eng

kikar på graset spire

smiler med augo

Japansk ordtak

Jeg fant dette ordtaket, eller visdomsordet eller hva det er, skriblet ned på en lapp i en eske i kjelleren. Jeg tenkte det var for bra til å bare ligge i en eske. Ikke finner jeg det på internett heller, så da skriver jeg det her i bloggen så ikke bare skrukketrollene i kjelleren kan ha glede av det:

Våg å se og høre,
våg å føle det du føler,
våg å be om det du trenger
og våg å ta i mot med takk det andre gir.

Forsvar for det middelmådige

Gjennom bøker, aviser og andre formaninger blir man stadig advart mot det middelmådige. I skoleverket, industrien, kunsten og service-næringen er man livredd for å være, eller gjøre, noe middelmådig. Det er kanskje ikke så rart, -de fleste ønsker vel best mulig resultat, samme hva det er snakk om. Det som derimot er litt rart er at det virker som det er bedre å gjøre noe dårlig enn å gjøre det middelmådig! Noe som er dårlig kan tross alt være "så dårlig at det er bra" eller i det minste fungere som et dårlig eksempel, til skrekk og advarsel.

Det middelmådige, derimot, er ganske enkelt helt uinteressant. Ikke bra nok til å fenge, og ikke dårlig nok til til å være interessant. Er det slik? Må det middelmådige unngås for en hver pris?

Det er jo ikke bare vi mennesker som er middelmådige. Naturen kan også være det. Der jeg vokste opp var landskapet ganske enkelt middelmådig. Jeg vokste opp på Sunnmøre, så det var sunnmørsalper og dramatiske fjorder over alt. -Unntatt der jeg bodde. Der jeg bodde var det myrete, mørkt og trist. Den høyeste toppen ruvet ikke høyere enn 240 meter over havet, og fjellene var frie for dramatiske stup og fosser. Skogen var mager, der den vokste i myrete jord på skyggesiden av fjellet. Det var aldri noen som fant på å gå tur i dette området. Det var jo så uendelig mange andre og bedre turalternativer som var mer interessante og flottere. 

Jeg lærte meg imidlertid å sette pris på landskapet likevel. Det var ingenting overdådig ved det, men det var traust og trygt i all sin uinteressanthet. Uinteressant? Slett ikke! Det var bare ikke så umiddelbart imponerende slik en høy tinde eller en dramatisk fjord er. Landskapet bar på mange hemmeligheter og flotte opplevelser, men de krevde tålmodighet å finne, og litt tilvenning å sette pris på. 

Trendene for hva som blir sett på som bra forandrer seg. Det som er en mega-hit det ene året er stygt og avskydd det neste. Det middelmådige holder seg mer stabilt. Det er middelmådig uavhengig av mote, ideologier og politiske vindretninger. Jeg opplever det middelmådige som mer varig, mer solid. Det middelmådige består uforandret, mens det som er "bra" hele tiden må rives ned og bygges opp på nytt fordi det man trodde var best viste seg å være skikkelig dårlig, egentlig.

Tenk på dette neste gang du faller for en deilig dame eller mann. -Gå for en middelmådig variant av arten i stedet for.

Eikenøtter

Da jeg flyttet til sørlandet i 2003 var det et spesielt rikt eikenøtt-år. Det var enorme mengder eikenøtter over alt. Noen steder lå de som et brunt teppe over veien. Jeg ble fascinert. De så jo så gode ut også! Gyllenbrune, store. Jeg åpnet en og så det lysegule saftige nøttekjøttet. Jeg fikk vann i munnen. Klart jeg ikke greide holde meg. Nøtta måtte smakes på. Det smakte grusomt.

Her kunne historien ha sluttet, men jeg klarer jo aldri å la noe ligge. Jeg leste meg opp på eikenøtter, og fant ut at eikenøtter er ekstremt rike på taniner. Taniner finnes det mye av i eik generelt, og det er derfor vin lagres på eikefat. Taninene gir en ekstra god smak, men dette er i svært små mengder. Tanininnholdet i eikenøtter er svært høyt, og gjør nøtten nesten uspiselig. Skulle du likevel klare å svelge ned flere, er det gode sjanser for hodepine og etter hvert nyresvikt. 

Jeg var så skuffet! Er eikenøtter farlige!? De som så så gode ut! Selvsagt kunne jeg ikke slå meg til ro med dette heller. Det måtte da finnes en måte å gjøre dem spiselige på? Klart det var. Taniner er vannløselige, så om du legger nøttene i varmt vann forsvinner syren ut. Mitt første forsøk gikk dårlig. Jeg var ikke smartere enn at jeg prøvde å koke nøttene. Taninene fordampet og fylte hele kjøkkenet med giftgass som jeg selvsagt pustet inn. Jeg ble derfor kvalm og mistet lysten på nøttene. 

Ett år senere og ett år klokere prøvde jeg på nytt. Da la jeg ganske enkelt nøttene i et kar med lunkent vann. Syren trakk raskt ut av nøttene og farget vannet mørkeblått (Taniner var en viktig bestanddel av blekk i gamle dager). Jeg gav dem 4-5 bad helt til de ikke farget av mere. Lot dem ligge over natten i det siste badet for å være sikker. 

Så hvordan smakte så eikenøttene? Ingen verdens ting. Uten tanin var de bare smakløse og litt seige å tygge. Jeg prøvde med litt salt på uten større suksess. Dette er blir nok ingen delikatesse med det første, men det er jo mulig det er mulig å blande dem i annen mat? Eikenøtter er rike på proteiner, så det er helt grei nødproviant. Når zombieapokalypsen kommer og du ikke lenger har mat i huset, - til og med tuben med tannkrem er oppspist - da ser jeg for meg at eikenøtter vil være helt topp.

Jeg drømmer.

Jeg drømte i natt at en person kom til meg og beklagde seg litt for noe vedkommende ikke hadde fått summet seg til å gjøre ennå. Denne gesten gledet meg, og da jeg våknet merket jeg at jeg var blitt mer glad i denne personen. Jeg syntes det var så realt gjort. 

Men dette var jo bare en drøm, og det personen gjorde eller ikke gjorde var jo bare hjerneknull som foregikk i mitt bedøvede og søvnige sinn? Dette vet jeg godt, men likevel merker jeg at jeg ikke klarer å riste av meg følelsen av at denne personen har gjort noe realt og hyggelig mot meg. 

Dette er kanskje litt teit, men i det minste drømmer jeg om venner som gjør kjekke ting og blir gladere i dem, i stedet for å, tja... drømme om venner som gjør dumme og slemme ting og begynne å hate dem?

Ateist avslører: Religion er overtro

Morten Monrad Pedersen, som jobber som IT-tekniker, har skrevet en religionskritisk bok der han avslører at religion er overtro, bygger på antagelser som ikke er etterprøvbare, og fører til at folk foretar irrasjonelle handlinger. Dessuten fører religion til konflikter!

Stopp pressen!

Han utdyper: - Grundlaget for et velfungerende demokrati er borgere, der kan tage rationelt stilling til samfundets problemstillinger. Men tro undergraver demokrati, når den vinder over rationalitet. 
Han har uhørt høye tanker om menneskeheten dersom han tror at mennesker vil erstatte religion med rasjonalitet. Det var rasjonalitet og ikke overtro som stod bak da vi steriliserte tatere her i landet. Jeg mener ikke at religion er noe bedre, men å tro at konflikter og urettferdighet vil minske om man fjernet religion er naivt.

Provokasjon

Jeg traff en kvinne i 40-åra forleden. Husker ikke helt hvorfor, men vi begynte å snakke om kunst. Hun likte ikke abstrakt kunst forklarte hun. Det er jo en smakssak, og ikke noe jeg skal henge meg opp i, men hun hisset seg likevel opp mens hun forklarte: Abstrakt kunst er nemlig ikke fint. Det er bare tilfeldige farger! En 3-åring kunne malt det! Det er ikke vanskelig å male abstrakt kunst! Og hun visste hva hun snakket om, for hun hadde en sønn som gikk på kunstakademiet, og han likte ikke abstrakt kunst han heller!

Jeg sa at kunst jo handler om å formidle følelser, og dersom man kan formidle følelser gjennom abstrakte former og farger, hvorfor ikke? Jeg påpekte at om du maler en blomst helt naturtro så er ikke det nødvendigvis kunst, det sier ikke deg noe om hvem du er eller hvor du skal med livet ditt, du bare viser at du kan male en blomst fotorealistisk. Det er ikke kunst, det er bare dyktig håndverk?

Hun så på meg i fem sekunder og sa: "Sier du dette kun for å provosere meg?!"