Kristne sett fra Oslo

Jeg leser en avis som heter Morgenbladet. Morgenbladet har noe som heter "Morgenbladet-samtalen" som jeg tror holdes ca en gang i uka på litteraturhuset i Oslo. Siden jeg nå har flyttet nærmere Oslo enn før, fant jeg ut at dette ville jeg være med på selv. Valget falt på en samtale med Didrik Søderlind, som nettopp har gitt ut en bok som heter "Kristen-Norge".

Didrik Søderlind ble blant annet introdusert som "black metal ekspert" (han var medforfatter på Lords of Chaos). Han jobber i Human-etisk forbund. Han fortalte at han hadde en normal oppvekst der kristendom ikke var noe tema hjemme. Han hadde heller ingen kristne venner. På skolen hadde de ikke kristendomsundervisning. I hans miljø var stort sett alle enige om at kristne var teite gledesdrepere og mørkemenn. Didrik er altså etter alt å dømme ateist på sin hals. Så later det til at Didrik har fått en slags eksistensiell krise. Han har vært ateist hele sitt liv, og så går det altså opp for ham at han aldri egentlig har blitt kjent med det som vel må regnes som hoved-fienden til en god ateist i Norge, nemlig kristendommen.
Didrik er blitt eldre og fått et mer nyansert syn på ting, og ønsker seg ut i norge for å møte kristene med åpent sinn. All ære til ham for det.

Morgenbladets bokanmelder kalte boka "bekjennelseslitteratur, forkledd som sakprosa". Anmelderen var ikke fornøyd med hvor åpent Didrik hadde møtt alle de rare sektene og grenene av kristendommen over det ganske land. Man må være kritisk, må vite! Man leker ikke distansert og analytisk intellektuell!

Heldigvis bar samtalen i litteraturhuset ikke preg av denne anklagende tonen.

Nå har ikke jeg lest boka til Didrik, men jeg forbauses litt over hele opplegget. Boka har undertittelen "En oppdagelsesreise", og det virker skremmende nok som om det er nettopp det har har foretatt. Der jeg kommer fra er det å gå i kirka ikke uvanlig. Alle har slektninger eller bekjente som er mer eller mindre religiøse. Noen er med i sekter eller diverse andre menigheter som ikke går under statskirka. Man må virkelig til Oslo for å finne folk som ikke har noe forhold til kristendommen i norge. Som ser på det som en oppdaglesesreise å finne uten hvordan kristne i norge har det i dag! Kristendommen er faktisk fortsatt statsreligion i Norge!
Didrik kommer altså tilbake fra denne oppdagelsesreisen sin, og blir intervjuet som en annen doctor Livingstone. Og det Oslo-boerne vil vite er selvsagt "Hvordan er kristne i Norge?"
Didrik kan til Osloboernes forbauselse fortelle at kristne faktisk er som deg og meg! At det som alle andre mennesker finnes noen kristne som er snille, noen som er slemme, noen som er sjenerte og noen som er utadvendte. Og tilskuerne nikker og tenker "Jøss, hvem skulle trodd det? Det er bra jeg er så frisinnet og åpen."

Det ble diskutert litt frem og tilbake hvorvidt man kunne kalle kristendommen "eksotisk".
Det kunne den.

Noe som skurrer

Englishrussia.com er en ganske populær bildeblogg som poster allslags bilder fra russland med litt engelsk følgetekst. Det er ganske stor spennvidde. Fra flotte naturbilder eller bilder av nedlagte militæranlegg til bilder av sosial nød eller krigsfotografier. Jeg har fulgt med på det som postes der en stund, og har lært at Russland er et fascinerende men temmelig rart sted som jeg skal tenke meg godt om før jeg drar og besøker. Det er liksom sånn med de bildene at uansett hvor flott og spennende noe virker, så ligger det alltid noe foruroligende i bakgrunnen og ulmer. Noe du ikke helt greier å sette fingeren på, men som gjør at i alle fall jeg ikke ønsker å reise disse stedene uten en lokal guide. Med automatvåpen.

Jeg kikket for eksempel på bildeserien med fantastiske flotte ingush tribal towers og jeg merket jeg fikk veldig lyst til å se dem med egne øyne.
Ja, fantastiske tårn, hva? Og for et landskap! Men, det er noe som skurrer. Noe som ikke stemmer helt. Hva er det som ligger der nede blant buskene i forgrunnen i bildet?




Åja. Oi.


Englishrussia gir selv ingen forklaring på hvorfor det ligger en hodeskalle og slenger. Kanskje det er vanlig i russland.

Oppskrift på munker

Munker er navnet på en type boller som lages i noe som heter munkejern. Et munkejern ser ut som en stekepanne med syv halvkuleformede fordypninger i. Med jevne mellomrom dukker bilder av slike munkejern opp i avisen hvor lesere spør "Jeg fant dette på loftet hos min mormor, hva i allverden er det for noe?" Det er et munkejern, og brukes til å lage munker.

Det finnes mange oppskrifter på munker, både i kokebøker og på internett, men felles for dem alle er at de ikke er spesielt gode. Det er også stress å steke munker. Jeg forstår godt at munkesteking er blitt fortrengt til fordel for vafler. Men i Arendal fantes det et konditori hvor denne eldgamle kunsten fremdeles ble utøvd, og hvor de faktisk hadde noen fantastisk gode munker. Jeg greide å få tak i oppskriften, og siden jeg ønsker å alltid ha denne oppskriften tilgjengelig, hvor jeg enn går, legger jeg den ut her:

250 gr sukker
500 gr hvetemel
3 egg
2-3 ts bakepulver
2,5 dl melk

Smør til steking (Meierismør, ikke margarin)

Dette vispes til en gaske tykk røre.
Munkejernet settes på en plate på komfyren, på svak varme (prøv deg frem). Ha en smørklatt i hver fordypning i munkejernet og bruk en skje til å ha en klatt røre i hvert hull. Dette blir det nok litt søl av, men det er en treningssak. Når munkene er stekt på den ene siden skal de snus. Dette er også litt stress, så her er det viktig at du har brukt nok smør (dessuten gjør smøret at de får en deilig hard og salt skorpe. mmm). For å få snudd munkene må du kanskje ta to gafler til hjelp. Har også sett strikkepinner anbefalt.

Livets dans.

Som singel mann med mange single kamerater går jeg ofte på byen med et forsiktig ønske om å møte kvinner. Jeg blir ofte overrasket over hvor mange menn som er ute i forhold til kvinner. Kanskje drikker menn mer? Men hva gjør da damene? Sitter de hjemme og hekler? Nei, damene er bare på andre utesteder enn meg. De er på et sted de kan danse.

Hvorfor er damer gladere i å danse enn menn? Når en mann skal ut på byen drar han et sted der de spiller musikk han liker eller der de serverer godt øl. Når en kvinne skal på byen drar hun et sted hun kan danse. Hvor mange i utgangspunktet hyggelige byturer er ikke blitt spolert av at en kvinne har forlangt at man skulle dra et sted der man kan danse? Så ender man opp på et sted med så høy musikk at man ikke kan få vekslet et eneste ord, men dama danser!

Menn danser ikke svært gjerne. I gamle dager ville damene bli bydd opp til dans, og da danset vi med dem. Men nå danser damene alene. Det er sant. Jeg har sett dem. De går opp på dansegulvet og danser helt mutters alene!

På en måte minner disse damene meg om barn som står på en liten forhøyning og brøler "SE da! Nå hopper jeg! Se! Mamma! Pappa! SEEE DA!!!" Og når alles øyne er vendt mot ungen, så hopper den tilfreds ned og føler seg som Conan og Supermann på en gang! "Hahah! Det hadde ikke de voksne trodd at jeg greide!" tenker ungen. Og de voksne spiller med, bygger opp egoet til poden, klapper og sier "Nei, så flink du er!".

Det er det samme med dansinga. De vil ha oppmerksomhet. De rister på det de har av pupper og rumpeballer og i sitt stille sinn forestiller de seg at alle rundt dem er stumme av beundring for denne gudinneskikkelsen som danser forførende foran dem.

Det er noe tragisk over dette. Dra på en hvilken som helst pub en helg og du vil finne hauger av ensomme menn som sitter og håper at en kvinne skal komme og prate med ham. Det skjer ikke.
Dra på et hvilket som helst dansested og du vil finne samme mengde hauger av kvinner som danser så svetten siler. Og de har det samme ønsket som mennene på baren: De vil bli lagt merke til av noen. Bare på en annen måte. Mens mannen på puben håper han skal klare å prate og imponere med sitt vidd, er damene som danser ute etter å imponere med kroppen. Begge deler bunner vel i et slags bekreftelsesbehov for at de er verdt noe. Og slik idealene er, måles kvinners verdi i kroppslig attraktivitet, og menns verdi i sjarm, vidd og status.
Det er meg en gåte at folk blir gift i det hele tatt.

Til minne om en katt

Jeg hadde en katt en gang som het Hugin, selv om det var en hunn-katt. Hugin var en forvirret liten katt som aldri syntes å bli helt voksen. Hun var høyt og lavt men virket litt naiv og desorientert. Hun var en elendig jeger og greide ofte å hive seg selv utfor terrassekanter og småstup når hun kastet seg etter spurver i flukt. Hun landet alltid på beina, og kom malende tilbake for å kose.

En dag sluttet hun å spise. Hun bare lå på puta si. Leversvikt sa dyrlegen. Hugin ble ikke så gammel.

Jeg endte med å sitte med gitaren den kvelden hun døde, og komponerte en melodi som på en måte oppsummerer hennes liv og hennes lynne. Den spilte jeg inn hjemme på datamaskina mi, og jeg brydde meg ikke om å spille om igjen når jeg spilte feil, for jeg ville bare ta vare på den som en skisse. Der har den ligget på harddisken til jeg fant den igjen nå. Full av feilslag og falske noter, men med en viss sjarm likevel, litt som Hugin.

Slavoj Žižek, en pussig fyr.

Slavoj Žižek er en Slovensk filosof som har dukket opp i ganske mange klipp jeg har sett på internett det siste året. Noen av klippene er morsomme, andre skremmende. Han er en mann man biter seg merke i når man ser ham. Den merkelige engelsk-uttalen er nå en ting, og stadige voldsomme armbevegelser mot hodet, som om han blir ridd av indre demoner, gjør det ikke bedre. Beskrevet av noen som "the Glenn Beck of academia".

Jeg vet ikke mye om ham, men han har lest sin Marx og er kommunistisk orientert. Han er, slik jeg oppfatter ham, ikke spesielt opptatt av dialog og å høre andres synspunkter, men å hamre fast sine meninger til folk slutter å motsi ham. Likevel har han en evne til å sette ting på spissen og komme med formuleringer og synspunkter som, hvor rabiate de enn måtte virke, kan være riktig interessante.

Nå må jeg nesten komme med et eksempel også. Det kommer her:

Mer logo til black metal band

Gamle lesere vil muligens huske at jeg slet med å lage logo i sommer. Her kommer oppdatering på hvilke andre forslag som har vært foreslått, og hva som ble det endelige designet.

Ferdig!