Jeg hadde en katt en gang som het Hugin, selv om det var en hunn-katt. Hugin var en forvirret liten katt som aldri syntes å bli helt voksen. Hun var høyt og lavt men virket litt naiv og desorientert. Hun var en elendig jeger og greide ofte å hive seg selv utfor terrassekanter og småstup når hun kastet seg etter spurver i flukt. Hun landet alltid på beina, og kom malende tilbake for å kose.
En dag sluttet hun å spise. Hun bare lå på puta si. Leversvikt sa dyrlegen. Hugin ble ikke så gammel.
Jeg endte med å sitte med gitaren den kvelden hun døde, og komponerte en melodi som på en måte oppsummerer hennes liv og hennes lynne. Den spilte jeg inn hjemme på datamaskina mi, og jeg brydde meg ikke om å spille om igjen når jeg spilte feil, for jeg ville bare ta vare på den som en skisse. Der har den ligget på harddisken til jeg fant den igjen nå. Full av feilslag og falske noter, men med en viss sjarm likevel, litt som Hugin.
Ødeleggelsen er deilig, kort og god.
for 9 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar