onsdag 17. november 2010

Livets dans.

Som singel mann med mange single kamerater går jeg ofte på byen med et forsiktig ønske om å møte kvinner. Jeg blir ofte overrasket over hvor mange menn som er ute i forhold til kvinner. Kanskje drikker menn mer? Men hva gjør da damene? Sitter de hjemme og hekler? Nei, damene er bare på andre utesteder enn meg. De er på et sted de kan danse.

Hvorfor er damer gladere i å danse enn menn? Når en mann skal ut på byen drar han et sted der de spiller musikk han liker eller der de serverer godt øl. Når en kvinne skal på byen drar hun et sted hun kan danse. Hvor mange i utgangspunktet hyggelige byturer er ikke blitt spolert av at en kvinne har forlangt at man skulle dra et sted der man kan danse? Så ender man opp på et sted med så høy musikk at man ikke kan få vekslet et eneste ord, men dama danser!

Menn danser ikke svært gjerne. I gamle dager ville damene bli bydd opp til dans, og da danset vi med dem. Men nå danser damene alene. Det er sant. Jeg har sett dem. De går opp på dansegulvet og danser helt mutters alene!

På en måte minner disse damene meg om barn som står på en liten forhøyning og brøler "SE da! Nå hopper jeg! Se! Mamma! Pappa! SEEE DA!!!" Og når alles øyne er vendt mot ungen, så hopper den tilfreds ned og føler seg som Conan og Supermann på en gang! "Hahah! Det hadde ikke de voksne trodd at jeg greide!" tenker ungen. Og de voksne spiller med, bygger opp egoet til poden, klapper og sier "Nei, så flink du er!".

Det er det samme med dansinga. De vil ha oppmerksomhet. De rister på det de har av pupper og rumpeballer og i sitt stille sinn forestiller de seg at alle rundt dem er stumme av beundring for denne gudinneskikkelsen som danser forførende foran dem.

Det er noe tragisk over dette. Dra på en hvilken som helst pub en helg og du vil finne hauger av ensomme menn som sitter og håper at en kvinne skal komme og prate med ham. Det skjer ikke.
Dra på et hvilket som helst dansested og du vil finne samme mengde hauger av kvinner som danser så svetten siler. Og de har det samme ønsket som mennene på baren: De vil bli lagt merke til av noen. Bare på en annen måte. Mens mannen på puben håper han skal klare å prate og imponere med sitt vidd, er damene som danser ute etter å imponere med kroppen. Begge deler bunner vel i et slags bekreftelsesbehov for at de er verdt noe. Og slik idealene er, måles kvinners verdi i kroppslig attraktivitet, og menns verdi i sjarm, vidd og status.
Det er meg en gåte at folk blir gift i det hele tatt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar