mandag 12. april 2010

Glade kristne

Noe av det kanskje mest irriterende med kristne, er når de skal bevise for hele verden at de ikke er sånn kjedelige sånn som du tror. For kristne innbiller seg ofte at vanlige mennesker tror alle kristne er som deres pietistiske farmor som synes dans og kino er en synd og at man bare skal sitte hjemme og engste seg for Guds straffedom. Nei, de glade kristne mener at Gud er snill, og sier gjerne ting som "Gud har humor!" og forventer at vanlige folk skal bli slått til bakken av utsagnet: "Kan en kristen si sånt?" Og så skal de tenke at det å være kristen kanskje ikke er så galt likevel. De glade kristne er veldig oppsatt på å ha det gøy hele tiden og vise det. 

Rock og kristendom pleide ikke å gå så bra sammen. Rock ble forbundet med sex, alkohol og banning, og det gikk ikke bra sammen med kristent livssyn. Slik er det ikke lenger, og de glade kristne passer på å fortelle at de kan høre på helt vanlig musikk. En ting er at de kristne har begynt med ten-sing der man har både elektriske gitarer og trommer (oioioi!), men de kristne har også begynt å høre på vanlig populær rockemusikk. Marilyn Manson står kanskje ikke øverst på ønskelisten til jul, men det er en god del ikke-kristelige rockere som går igjen som favoritter blandt glade kristne:

R.E.M.
U2
Beatles
Pink Floyd
De Lillos

Kort sagt, band som stort sett lager koselig musikk og ikke banner. 

Glade kristne later til å ha et nesten sykelig behov for å bli akseptert blant ikke-religiøse, og omfavner derfor nesten panisk enhver trend i tiden som ikke går direkte mot kristne påbud. Når de liker et populært band så liker de det skikkelig mye. Aldri med måte.

En annen ting kristne har et usunt forhold til er idrett, og da gjerne fotball. Det er få ting som er så folkelige som fotball og som gjør deg mer til "en av gutta". Glade kristne er alltid glad i fotball! De har et engelsk favorittlag, de følger tippeligaen, de kan navnene på spillerne og de stiller ofte opp på arbeid eller i bryllup i fotballskjorte for å vise at de er helt crazy selv om de er kristne (Kjell Magne Bondevik var ekspert på dette). De forteller gjerne hvor deilige det er å nyte en kald (lett) øl til tippekampen, eller å røyke en sigarett, utendørs, fordi det er lørdag.


Jeg er glad jeg er oppdradd i gammel, bitter pietistisk tradisjon og kan hate idrett og nyte min black metal i fred.

Snart skal jeg skrive et blogginnlegg om hvor mye jeg hater ateister. Stay tuned.

2 kommentarer:

  1. Jeg får meg stadig en god latter av dine morsomt formulerte satt-på-spissen-meninger(usikker på om det skal være en bindestrek e.l mellom spissen og meninger).
    Det gladkristne miljøet er igrunn ganske spesielt spør du meg, er det noe rart man får klaustrofobi og annen angst bare man hører ordet fellesskap. Det gjelder i hvert fall meg selv. Huff. Nei, man må først og fremst klare å være et selvstendig individ før man kan snakke om felleskap som en god ting.
    Men de hører kanskje ikke på eksperimentelle Beatles hvor de slo seg løs med hallusinogener, guruer i India, George lærer seg å spille sitar av Ravi Shankar, Magical Mystery Tour etc? Eller?

    SvarSlett
  2. De holder seg vel mest til samle-albumene til Beatles etter hva jeg har erfart. Lærer seg Yesterday på kassegitar og sånn.
    At Beatles brukte halusinogener er litt som det at Jesus gjorde vann til vin; Det er et ikke-tema.

    SvarSlett