Mat og kultur

Hva man spiser sier egentlig ganske mye om hvordan man tenker og hvilken innstilling man har til livet. En person som spiser mye spennende og variert mat har en tendens til å like å reise og oppleve nye ting, mens en person som kun spiser Grandiosa ofte er fornøyd med pizza og TV.

Nå er det jo slik at mattradisjoner også varierer fra land til land, og jeg har en teori om at et lands matkultur sier mye om hvordan folkelynnet er. Jeg skal illustrere dette ved fordomsfullt å ta for meg matkulturen i Tyskland, Frankrike og Spania. 

Tyskland 
I dette landet er maten ikke spesielt delikat. Det går mye i pølser, frityrstekte kjøttstykker og surkål. Men det er heller ikke meningen at maten skal være delikat. Mat tjener en hensikt, og den hensikten er å gjøre deg mett og gi deg energi til arbeid. Slik fungerer tysk mat akkurat etter oppskriften. Du blir mett, men du blir ikke fristet til å spise for mye, eller bruke lang tid på maten. Du spiser. Fort, effektivt, tørker deg om munnen, og vips er du klar for en ny arbeidsøkt på åkeren. Tyskerne har en kultur for hardt og møysommelig arbeid hvor det skal bygges først og hviles i graven, og maten deres gjenspeiler dette. Her er det lite rom til overs for nytelse. Tyskeren er pietistisk og pliktoppfyllende.

Spania
Dette landets mat er kanskje den rake motsetningen til den tyske. Her settes forlystelsen i høysetet. Alt er laget for at det skal smake best mulig og være mulig å spise mest mulig av det. Her er mye rent kjøtt i maten, og olje. Maten er ofte søtlig. Spanjolene fråtser. De gasser seg mer enn de nyter maten. Spanjoler lager kraftig vin som de drikker til maten, men de vet også råd for å gjøre vinen mer lettdrikkelig så de kan drikke mer av den. De har oppfunnet sangria, -vin blandet med frukt og selters. Spanjolene elsker også å mikse drinker. Å lage sterke alkoholholdige drikker som ikke smaker alkohol. På den måten kan de drikke mer, fortere, mer beruselse, mer nytelse og så danser de flamenco etterpå. Spanjoler sover siesta og tar ikke dette med arbeid så tungt. Livet er kort og skal nytes. Spanjolen er en hedonistisk fråtser.

Frankrike
Ligger mellom Spania og Tyskland. Her nyter de også sin mat, men de nyter den med disiplin. Her er nytelsen mer enn dyrisk forlystelse, det er en kunst. Spanjolene sier foraktelig at i Frankrike spiser de med øynene.
I Frankrike lagrer de mer enn gjerne en ost eller en vin i årevis, helt til den har eksakt den odøren, den modenheten, hvor den er på sitt beste, og så kommer den kunst å kombinere akkurat den rette osten med den rette vinen. Så spiser og drikker franskmannen. Ikke for meget, for nytelsen ligger ikke i å bli stappmett eller stup full, nytelsen ligger i selve smaksopplevelsen. Franskmannen arbeider hverken for tungt eller for dovent, men tålmodig. Han vet at tålmodighet belønnes, og derfor lagrer han sin ost og vin, og bruker tiden til å fundere over når og hvordan den best kan nytes. Franskmannen er en reflekterende livsnyter.

Sånn, håper ikke alt for mange Spanske og Tyske lesere av denne bloggen blir sure. Jeg er frankofil og det vil nok komme mange flere skamløst frankofile innlegg i fremtiden.