Da vi entret byens eneste hotell var det jeg som tok initiativ og gikk bort til skranken og spurte om de hadde et ledig rom. Selv om det var jeg som henvendte meg til dama bak disken ignorerte hun meg helt og svarte heller til mine to venner som stod bak meg. Hadde det vært i Norge ville jeg kanskje tatt dette ille opp, men jeg antok at mine mørkhårede venner kanskje så mer serbiske ut enn meg, og at hun følte seg trygger på å prate med dem.
Etter at vi hadde fått romnøklene våre sa vår serbiske venninne at resepsjonisten tydeligvis likte meg veldig godt!
Jaha??
Jo, hun forklarte at siden hun ikke hadde svart meg, ikke en gang sett på meg mens jeg stod der nede, så tydet det på at hun likte meg kjempegodt!
Det er den underligste måten jeg noen sinne har hørt om noen uttrykke beundring for noen. Jeg har hørt om mange rare reaksjoner overfor søte mennesker. Fnising, rødming, klossethet og stamming, men å late som personen er luft? Den var ny. Vår venninne stod på sitt. Resepsjonisten likte meg.
jeg er usikker på om jeg kan stole på vår venninne. Riktignok kjenner hun til den Serbiske kulturen bedre enn meg, men betyr det at hun er flink til å forstå sosiale koder? Jeg mener, denne resepsjonisten har ikke snakket med meg i mer enn 5 sekunder før hun liksom har forelsket seg i meg så mye at hun ikke tør prate med meg mer? Og dette var ingen tenåring heller. Hun var 24 år!
Jeg ville ikke krangle mer på det, men ville heller bare se hva som skjedde videre.
Ingenting skjedde. Under oppholdet vårt løp jeg mye ut og inn av hotellet. Jeg prøvde å få blikkontakt de gangene jeg skulle legge nøklene i resepsjonen, men det var nesten umulig. Vi spurte henne om hjelp til busstidene. Da var hun velvilligheten og behjelpeligheten selv mot mine venner, men hun lot konsekvent som om jeg ikke eksisterte. Vår serbiske venninne ble mer og mer sikker i sin sak, noe jeg etter hvert begynte å finne komisk siden det helt åpenbart ikke var tilfellet.
Da vi sjekket ut av hotellet og betalte for oss så hun på meg for første gang og sa: "I was wondering. Do you have facebook? can I add you?"
Hun addet meg i går kveld.
HAHA! Beste sjekketrikset til dags dato! Har hun sendt deg kjærleiksbrev på facebook nå da eller? Er det slik de sjekker opp i Serbia, eller var det bare fordi hun ble sjenert? Når jeg begynner å tenke over det er det igrunn litt interessant. Er det slik de sjekker opp, så betyr jo det at man oppnår interesse ved ikke å vise interesse... Hmm... vel, slik er det jo til tider i Norge også. Hva tror du var grunnen?
SvarSlettHva vet jeg om hvordan de sjekker folk i Serbia? Jeg er like forvirret som deg, men siden vår serbiske venninne skjønte det med en gang får vi bare anta dette er en vanlig taktikk der nede?
SvarSlettHun sendte meg ikke akkurat noe kjærlighetsbrev på facebook, bare en vennlig hilsen om takk for besøket og velkommen igjen.
Er du forvirret? Jeg er forvirret.
Hehe, nei, det er vel vanskelig å vite hvorfor, men det er sikkert en grei måte å gjøre det på, men jeg tror jeg hadde blitt like forvirret som deg. Grunnen til at man ikke snakker til folk er jo ofte den motsatte av at man liker noen, men kanskje de kjefter og smeller i det tilfellet i Serbia, og da fungerer jo systemet!
SvarSlett