Georgia 2011 - Dag 4

DAG 4:

Denne dagen var vi såpass reduserte at det ikke ble gjort stort.

Det ble ikke tatt noen interessante bilder, derfor setter jeg inn det eneste som ble tatt:

Jems lunsjpause kom, og vi fikk en melding fra ham der han lurte på om vi ikke skulle til skredder? Både Holmes og jeg hadde glemt hele greia, men måtte ringe Jem og forklare at vi var alt for reduserte til å dra noen steder. Jem lo og sa det var greit. (Sannheten var at Jem ikke hadde husket noe av hvordan han kom seg hjem - og var såpass redusert at han ikke ønsket dra noe sted. Red.)

Men til fjellene ville vi jo! Derfor var jeg fortsatt veldig hypp på å møte Alex og Nino på kvelden slik at vi kunne avtale noe ordentlig! Holmes og jeg hadde tenkt oss om, og funnet at vi mye heller ville til regionene i øst, som er enda mer avsidesliggende enn Svaneti! Her er det hverken strøm eller telefon! Vi var enige om at om vi først skulle til et avsidesliggende sted burde vi gjøre det til gangs!

Så snart Nino var ferdig på jobb dro jeg og møtte henne og Alex. Jeg forklarte at Holmes og jeg heller ville til regionene i øst, men dette virket det som både Nino og Alex syntes var en dårlig idé. For det første gikk det buss hit kun én gang i uka, og for det andre krevde det bedre utstyr og bedre planlegging. Dessuten hadde de en kontakt i Svaneti som kunne hjelpe oss nå, og det var ikke sikkert hun var der neste uke. De mente det ville være best for alle om vi dro til Svaneti nå, og så kanskje til øst, til Khevsureti og Tusheti, mot slutten av ferien. Jeg lot meg lett overtale.

Men det begynte allerede å bli sent, og ting begynte å haste! Vi hev oss i en drosje. Jeg sendte melding til Holmes der jeg ba ham pakke alle tingene vi ikke skulle ha med oss i bagene slik at de sto klare når vi kom til hotellet. "Det blir Svaneti på oss!" skrev (skrek. Red.) jeg. Nå var det Holkis som hadde styringa! Da jeg kom til hotellet møtte jeg en sliten og stresset Holmes som spurte om vi ikke kunne utsette reisen en dag til slik at vi fikk planlagt pakkinga bedre (Rettelse. Holkis var helt sort i ansiktet av stress da taxien stod på utsiden og ventet. Redaksjonen spurte om vi skulle gjøre dette skikkelig og reise bort med sakene etterpå eller ta sjansen på at vi ikke rotet det til. Det ville tross alt ikke koste oss mer enn 35 kroner. "Pakk!" var svaret. Trenger vi PC? "Hæ?? Nei!" Når Holkis er sort i ansiktet nytter bare én ting - å være så mild som mulig. Red.) Jeg hadde fått nok av å utsette avreise fra Tbilisi, og avviste dette. Jeg tok bagene våre og reiste til Alex med dem. På vei til Alex fikk jeg melding fra Holmes om å plukke ut batteriet og minnekortene som lå bagen. De trengte han visst. Så hentet jeg sekker hos Alex og dro tilbake til hotellet (Rettelse. Holkis fikk låne én sekk av Alex, noe som ikke var noe problem siden redaksjonen hadde egen, men Holk insisterte på å kjøre til Alex sin søster for å låne hennes til Red. Holk er rare. Red). Jeg takket Alex og Nino på alle mulige vis. De smilte og ønsket oss lykke til på ferden. Så la Holmes og jeg oss for å sove, slik at vi kunne rekke bussen som gikk klokken 05.00 neste morgen, fra et sted vi ikke var sikre på hvor var (Og Red. ble ganske irritert over at han nå måtte dra på to sekker, dvs. pakke den ene inn i den andre noe som gjør det 100% upraktisk når man skal hente noe ut. Holk, altså. Red.).